At the top of this regional economic system, a regional power could be found that, in line with the group of nobles, only had an indirect influence on production. Written sources indicate that the King controlled trading settlements, such as Koppang and Hamar, and I find it likely that it was by controlling these places that the large revenues must have been earned.
This economic structure where people act on several levels conforms well to the characteristics of proto-industrialization. Economic activity was not rooted in a system where self-sufficiency dominated, but in a partly market-driven society built around a redistributive network with specialized, large-scale iron production as the main factor. All four levels of actors were involved in the activity, where people either played a direct part in production or were indirectly involved in managing and controlling the business from the outside.
Amundsen, T. 2007. Elgfangst og bosetning i Gråfjellområdet. Varia 64. Museum of Cultural History, Oslo.
Andersen, P. S. 1977. Samlingen av Norge og kristningen av landet 800–1130. Håndbok i Norges historie, bind 2. Universitetsforlaget, Bergen.
Barndon, R. 2005. Metall og myter – magi og transformasjon. Refleksjoner omkring den norrøne smedens kunnskap og identitet i et komparativt perspektiv. Primitive tider 8, 61–74.
Bergstøl, J. 1997. Fangstfolk og bønder i Østerdalen. Rapport fra Rødsmoprosjektets delprosjekt “marginal bosetning”. Varia 42. Museum of Cultural History, Oslo.
Bergstøl, J. 2008. Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark. Acta humaniora nr. 325. Faculty of Humanities, University of Oslo, Oslo.
Bjørnstad, R. 2003. Teknologi og samfunn. Jernvinna på Vestlandet i jernalder. Unpublished master’s thesis, University of Bergen.
Brøgger, A. W. 1942. Glåmdalen i Oldtiden. Glåmdal. Norske bygder 5, 16–26. John Griegs forlag, Bergen.
Bårdseng, L. 1998. Jernproduksjonen på Hedemarken. Spesialisering i Jernvinna. Unpublished master’s thesis, University of Oslo.
Clarkson, L. A. 1985. Proto-industrialization: The First Phase of Industrialization? Studies in Economic and Social History. Macmillan, London.
Costin, C. L. 1991. Crafts specialization: Issues in defining, documenting, and exploring the organization of production. In Schiffer, M. (ed.) Archaeological Method and Theory. Volume 3, 1–56. University of Arizona, Tucson.
Dørum, K. 2004. Romerike og riksintegreringen. Integreringen av Romerike i det norske rikskongedømmet i perioden ca. 1000–1350. Acta humaniora nr. 183. University of Oslo publishers, Oslo.
Englund, L.-E. 1994. Vikingtida blästbruk i Västsverige – med särskild hänsyn till förhållandena i Kind. Från Borås och de sju häraderna, 7–38. Kulturhistoriska föreningen, Borås.
Golden, J. M. 2010. Dawn of the Metal Age: Technology and Society During the Levantine Chalcolithic. Approaches to Anthropolgical Archaeology. Equinox Publishing, London and Oakville.
Harsson, M. 1996. Stadnavn i Rødsmoen, Åmot kommune. Rapport, Avd. for namnegransking, University of Oslo.
Helle, K. 1993. Norge blir en stat 1130–1319. Universitetsforlaget, Oslo.
Hødnebø, F. and Magerøy, H. (eds.) 1994. Ynglingesaga. In Heimskringla. Gyldendal, Oslo.
Krag, C. 2000. Norges historie fram til 1319. Universitetsforlaget, Oslo.
Larsen, J. H. 1991. Jernvinna ved Dokkfløyvann. Varia 23. Museum of Cultural History, Oslo.
Larsen, J. H. 2009. Jernvinneundersøkelser. Faglig program. Vol. 2, Varia 78. Museum of Cultural History, Oslo.
Lillevold, E. 1973. Åmot bygdebok, Vol. III. Elverum trykk, Elverum.
Martens, I. 1988. Jernvinna på Møsstrond i Telemark. En studie i teknikk, bosetning og økonomi. Norske Oldfunn XIII, 5–164. Museum of Cultural History, Oslo.
Mendels, F. 1972. Proto-industrialization: the first phase of the industrialization process. Journal of Economic History 32, 241–261.
Millberg, P.-O. 1985. Lågteknisk järnframställning i Älgaråsområdet. Arkeologisk järnforskning 1980–1983. Rapporter från arkeologiska undersökningar och inventeringar av järnframstälningsplatser. Jernkontorets Berghistoriska utskott H 38, 25–32. Jernkontoret, Stockholm.
Myrdal-Runebjer, E. 1999. A cultural heritage management view of the forest. In Gustafsson, A. and Karlsson, H. (eds.) Glyfer och arkeologiska rum – en vänbok till Jarl Nordbladh, GOTARC Series A, bind 3, 633–642. Göteborgs Universitet, Göteborg.
Narmo, L. E. 1996. Jernvinna i Valdres og Gausdal – et fragment av middelalderens økonomi. Varia 38. Museum of Cultural History, Oslo.
Narmo, L. E. 1997. Jernvinne, smie og kullproduksjon i Østerdalen. Arkeologiske undersøkelser på Rødsmoen i Åmot 1994–1996. Varia 43. Museum of Cultural History, Oslo.
Narmo, L. E. 2000. Oldtid ved Åmøtet. Østerdalens tidlige historie belyst av arkeologiske utgravinger på Rødsmoen i Åmot. Åmot historielag, Rena.
Regesta Norvegica (RN). VI, reg. 483. Retrieved from: http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/regesta_felt.html, accesed october 10, 2010.
Risbøl, O., Risan, T., Bjørnstad, R., Fretheim, S. and Eketuft Rygh, B. H. 2002. Kulturminner og kulturmiljø i Gråfjell, Regionfelt Østlandet, Åmot kommune i Hedmark. Arkeologiske registreringer 2001, fase 4. Oppdragsmelding nr. 125. The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research, Oslo.
Rundberget, B. 2005. Kunnskapen om Jernvinna. Funn og forskning i Trøndelag. Foredrag fra to arkeologiseminar i 2003. Stiklestad nasjonale kultursenter, Vol. 7, 65–82. Stiklestad.
Rundberget, B. 2007. Jernvinna i Gråfjellområdet. Varia 63. Museum of Cultural History, Oslo.
Rundberget, B. 2009. Reflections of the ‘Utmark’, today and yesterday pointed up through iron production in Gråfjell. In Stene, K., Svensson, E. and Holm, I. (eds.) Liminal landscapes – beyond the concepts of ‘marginality’ and ‘periphery. Oslo Archaeological Series 11, 67–85.
Rundberget, B. 2012. Iron production in Østerdalen in medieval times – a consequence of regional technological change? In Berge, R., Jasinski, M. E. and Sognes, K. (eds.) N-TAG TEN. Proceedings of the 10th Nordic TAG conference at Stiklestad, Norway 2009. British Archaeological Reports, International Series 2399, 191–204.
Rundberget, B. 2013. Jernets dunkle dimensjon. Jernvinna i sørlige Hedmark, sentral økonomisk faktor og premiss for samfunnsutvikling c. AD 700–1300. Unpublished doctoral thesis, University of Oslo.
Rønne, O. 2002. Smeden i jernalder – ildens hersker. Primitive Tider 5, 55–63.
Sauvage, R. 2005. Jern, smie og smed. Jernhåndverkere og jernhåndverk i Midt-Norge ca 600–1100 e.Kr. Unpublished master’s thesis. Norwegian University of Science and Technology, Trondheim.
Schlumbohm, J. 1996. Proto-industrialization – a balance-sheet. In Ogilvie, S. C. and Cerman, M. (eds.) European proto-industrialization, 12–22. Cambridge University Press, Cambridge.
Solem, J. 2003. Den norske allmenningsinstitusjonen i middelalderen. Heimen 40, 243–265.
Solem, T. 2003. Vegetasjonshistorie og fortidens mennesker i Gråfjellområdet. In Amundsen, H., Risbøl, O. and Skare K. (eds.) På vandring i fortiden – mennesker og landskap i Gråfjell gjennom 10 000 år. NIKU Tema 7, 24–28. Norsk Institutt for Kulturminneforskning, Oslo.
Stene, K. 2007. Innledning. In Rundberget, B. (ed.) Jernvinna i Gråfjellområdet. Gråfjellprosjektet. Bind 1, Varia 63. Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, Oslo.
Stene, K. 2014. I randen av Taigaen – bosetning og ressursutnyttelse i jernalder og middelalder i Østerdalen, Gråfjellsprosjektet, Bd. IV. Portal, Kristiansand.
Strömberg, B. 2008. Det förlorade järnet. Dansk protoindustriell järnhandtering. Riksantikvarieämbetet, Stockholm.
Svensson, E. 1998. Människor i utmark. Lund Studies in Medieval Archaeology 21. Lund.
Sørensen, S. 1999. Ødegårder og og middelalderbosetting i Åmot. Ved Åmøtet, 8. årgang, 77–99. Laget, Rena.
Tveiten, O. 2010. Kven rådde over vinna? Jarnutvinning og råderett i utmark i mellomalderen. Heimen 3/2010, 243–262.
Voss, O. 1995. Arkæologiske spor efter middelalderens jernutvinding i det nuværende Danmark. In Olsson, S.-O. (ed.) Medetida danskt järn. Framställning av och handel med järn Skåneland och Småland under medeltiden. Forskning i Halmstad 1, 27–35. Cenrum för Sydsvensk Kulturmiljöforskning, Högskolan i Halmstad, Halmstad.